Av og til tror man at man er på vei et sted, men så dukker det opp noe helt uventet. Da er det tid for å revurdere.

En gammel kollega tok kontakt. Det gjaldt en jobb. En jobb så perfekt, at jeg kunne ikke tro mine egne ører når jeg fikk det presentert.

Ålreit; la meg være helt ærlig her da. Det er ikke sånn at jeg har blitt tilbudt en jobb – men fått en kraftig oppfordring om å søke. Det er ofte et godt tegn. Sannsynligvis så godt tegn at jeg ved å søke ville fått den. En jobb jeg vet jeg kommer til å mestre uten store problemer. Jeg har drevet med det før, men denne gangen vil det være sinnsykt mye bedre betalt. Og med enda mer ansvar. For en drop-out som meg er det muligheten jeg har ventet på. Back in the game. En karrierevei videre, hvor tiden vil vise hvor langt det kan gå. Gjøres ting riktig kan det årslønn på en million være innen rekkevidde om ikke lang tid.

En jobb med oppstart veldig snart, og en jobb i Oslo. Tilbake til der ting skjer. Myldrende liv. Tempo. Folk….

Det er noen dager siden tilbudet kom, og fristen for å søke er snart. Det er jo bare å spisse blyanten, er det ikke?

Foredrag på Hjalmar Johansen Vgs

Dagen i dag har gått med på foredrag for nok en skole. Mer prat om å skaffe seg en karriere. For å få drømmejobben. Det var faktisk mens jeg holdt selve foredraget jeg bestemte meg. En sånn jobb kan man bare ikke gå vekk fra.

LES OGSÅ: Foredrag om drop out-innlegget foran 250 mennesker

Foto: hjalmarjohansen.vgs.no

Og det er nettopp det som er problemet.

Det jeg elsker med disse foredragene jeg holder, er at det er mitt. Det er mitt prosjekt, som bare jeg driver med. Det er ingen sjef. Det er ingen som forteller meg hva jeg skal gjøre. Jeg gjør det selv. Kontakter skolene, avtaler pris, tidspunkt og antall foredrag. Jeg skriver om det. Tar bildene. Reiser rundt. Det er noe av det gøyeste jeg vet.

En sånn jobb du bare ikke gå vekk i fra. Nettopp. Ikke de neste par årene hvert fall. Da er man stuck. Da er jeg stuck. Og Oslo? Tilbake til der ting skjer. Myldrende liv. Tempo. Folk…. Masse folk. Trangt. Bråkete. Masete. Kø. Lange køer.

Jeg forteller elevene på skolen om hvor viktig det er å finne ut hva du vil fremover. Tenke fremover. Se 10 år frem i tid. Legge en plan. Min plan er noe helt annet. Min plan er å bygge noe selv. En sånn jobb ville vært et langt skritt i feil retning. Dessuten har jeg en jobb, og verdens beste samboer 😉

Det å takke nei blir det letteste jeg har gjort på lenge. Denne karen skal reise. Og oppleve. Og smake. På eget initiativ.

Så der sitter jeg på toget. Helt alene i Skien, og tenker at det kommer til å løse seg! Det skal bli så forbanna bra det!  Jeg gleder meg mer enn noen gang!

LES OGSÅ: Nå Ær det nok, Rema

-xoxo-

Legg igjen en kommentar :)