Uret viser 04:48, og jeg myser utover Heimdal – en liten forstad til metropolen Tønsberg. Jeg har under en halvtime på meg – og jeg vet det

2 små minutter senere står jeg klar i gangen. Termometeret utenfor vinduet står og vipper på nullpunktet. Et tynt lag med rim farger bakken grå utenfor. Fjellräven zippes helt opp – og borrelåsen på hanskene strammes godt rundt håndleddene. En kjegle av frostrøyk forlater munnen i det jeg tar de første skrittene ut i den kalde morgenluften.

Føttene er godt pakken inn i tykke boots, og isolert med ullsokker. Pelsen på hetta henger ned i synsfeltet mens jeg trasker gjennom stivt gress. Måkene synger sine klagesanger over hodet mitt.

Kameraet er stilt inn, og festet godt til stativet. Jeg har sett for meg en høyde, på oppsiden av huset. Det er ca 10 minutter igjen til soloppgang. Et hint av rosa er i ferd med å male horisonten gradvis. 

Skulle dette blir soloppgangen jeg planlagt lenge, men aldri orket å holde meg våken eller stå opp til da? Alt lå til rette for det. Absolutt alt. Solen krabbet seg sakte men sikkert mot kanten av jorden, og jeg trippet rundt som en unge på julaften! Ventet på det magiske øyeblikket da den første strålen av lys skulle skyte over kanten, og farge himmelen i alle regnbuens farger. Presterødåsen lå inntullet i tåke, som skled stille og rolig forbi. Sekunder igjen!! Det var like før!!!

Men så….

Ut fra absolutt ingenting tiltok tåken i styrke. Som i Holmenkollen kom den sigende inn som tykk vaffelrøre, og druknet både åsen og horisonten. Fargene visnet vekk. Motivet forsvant. Igjen stod jeg med noen fantastiske bilder av hvitt og grått.

The moment had past…

Jeg kunne ikke fatte og begripe at jeg hadde holdt meg våken for dette. Hva skjedde? Hvor kom dette fra? Alt var timet og tilrettelagt.. Yr viste sol. Kvelden før viste sol… Alt og alle spådde sol – bortsett fra solen selv. Som nektet å trenge igjennom.

En ting er sikkert.. Jeg holder meg aldri våken en hel natt igjen, for å gamble på å få noen fine bilder!! Da er det bedre å ta det på kvelden, når man ser at været ligger til rette for det.. Som i går kveld, da jeg kastet meg rundt, og fanget noen øyeblikk på brygga i Tønsberg. Eller dagen før, da jeg og brosjan var ute og tok noen bilder rundt i byen.. Aldri, aldri, aldri igjen…

Legg igjen en kommentar :)