Det skal helst være gøy

Follow your dreams. Be whoever you wanna be. Take the leap. Never look back. Be the best version of yourself. Just do it!! -Livet skal liksom bare være gøy og bra.

Men det skal det liksom helst ikke være heller. Det blir liksom ikke nok.

Det hele startet her. “It´s on! Nedtellingen er i gang!

Jeg har lest min fair share av blogger, artikler og quotes om det perfekte liv. Landet der solen aldri går ned, med unntak av når ølen gjør det. Livet der det ser ut som næring kronisk skal inntas gjennom hullet på en kokosnøtt. Lianer kiler kritthvit sand under hengekøyer og bungalower. Man gjør det man elsker, og raker inn penger og berømmelse. En reise som for enkelte ser ut til å være kortere enn for andre.

“Its not the destination – its the journey”. Joda – Lett for deg å si. Spørsmålet er hva slags journey det er snakk om. Og hvilken destination man har i sikte. Jeg håper ikke jeg ender 6 fot under uten å ha tikket av et saftig antall bokser på livets “må gjøre- og se”-liste. At det bare handlet om the journey. The never ending journey.

Eller..?

Vel. Når sant skal sies tror jeg egentlig jeg kan si at mange av boksene allerede er tikket av. Men jeg har kanskje bare glemt å nyte de. Det er jo ikke denne turen som skal være den store. Det er den der fremme. Den store. Den lange. Den jeg skal leve av.

Fader. De har jo egentlig kommet som perler på en snor.

Jaja. Neste gang skal jeg nyte. Livet skal jo helst være gøy. Bare jeg kommer meg “dit”. Litt usikker på akkurat hvor det er, men jeg vet at jeg skal dit.

Follow your dreams. Og alt det der.

LES OGSÅ “Å ta et valg, er faen ikke bare, bare

LES OGSÅ “Derfor MÅ jeg ha en utdanning

Her om dagen var jeg ute med Lars – en herlig liten mann – og tok noen herlige bilder. Vi stod på åsen over Munkerekkene på Nøtterøy og skuet over Stokke, og inn i en gryende solnedgang. Å kle seg for en varm sommerkveld, når temperaturen egentlig tilsier en tidlig vårkveld la ingen demper på den fantastiske stunden det var å stå der. Leke med kameraet. Prate om livet. Se hvordan horisonten ble badet i farger fra den lave solen. Hvordan lyset utviklet seg fra hvitt, til gult, mot rosa og til slutt over til rødt. Mye melis der, altså. Kulden la kanskje en liten demper på det da. Ikke mye. Litt. En del. Litt for mye. Vi dro før solen ble perfekt…

Og kom tilbake igjen 😀

Det er kanskje ikke så dumt å drive med hobbyen sin sammen med noen. Å stå der alene hadde vært like pent, men ikke i nærheten av like fint.

Det er fint med en som Lars. Lars har perspektiv på ting. Lars har koll på sakene. Det liker jeg 🙂

Hmm. Kanskje livet egentlig ikke er så forbanna gærent? Kanskje ikke målet er så forbanna langt unna? Kanskje er egentlig målet på mange måter her, akkurat nå? Hvis jeg bare tar to skritt tilbake, senker pulsen, og ser litt etter? Jeg mener – Det er lenge til toget er på Eidsvoll liksom. Det er fortsatt noen stopp igjen. Mye er tikket av, og mye er igjen. Men det tikkes jo stadig av noe nytt.

LES OGSÅ “Nytt kamera! Endeløse muligheter!

Rart det der, med hvordan ting kan forandre seg. For meg ganske fort til tider. Det er jo ikke noe nytt. The brain works in mysterious ways.

 

Legg igjen en kommentar :)