Lei av skole? Vurderer du å droppe ut? Da skal du lese dette. Nøye!

På dette bildet går denne kjekke unge herremannen i 1 klasse på videregående. 2 år senere skulle jeg ha ødelagt mer for meg selv enn jeg kunne forestille i etterkant.

Det var en tid, da jeg visste at det var gründer jeg skulle bli. At jeg skulle tjene mine penger på egenhånd, i et eget selskap. Det er nok mange som går rundt med en liten gründer-spire i magen allerede fra ungdomsskolen. Mitt store problem var at jeg hadde byttet skole to måneder inn i første skoleår på vgs. Så jeg kom bakpå fra start. Og i fag som økonomi og spansk er ikke det noe du ønsker. Tro meg. Du kjenner deg kanskje igjen?

Vel, tiden gikk og jeg dro på skolen som vanlig. Gjorde lekser og jobbet på kveldene. Men gründerfrøet var allerede sådd. Og skolen ble mindre og mindre prioritert.

Etterhvert som vi kom til 3 klasse, var motivasjonen for skole totalt på bunn. Den eneste grunnen til at jeg fortsatte var i påvente av russetiden og mangel på noe annet kontruktivt å drive med. Men fraværet begynte å hope seg opp. Kraftig. Kjenner du deg igjen? Bra. Fortsett å les. Dette er viktig. Jeg lover.

Når eksamenen begynte å komme som perler på en snor våren 2008, var jeg så langt bak faglig, at jeg ikke kunne se noen løsning på hvordan jeg skulle kunne sluke pensum på den lille tiden som var igjen. Altså, jeg har aldri vært noen a-student, men jeg gikk ut fra ungdomsskolen med 4,8 i snitt. Ganske godt fornøyd med det. Det var på denne tiden jeg innså at jeg aldri ville klare å få tilsvarende karakterer på vgs. Hvertfall ikke i alle fag, og på alle eksamener. I hodet mitt var jeg fortsatt en 4,8-elev.

Nå så jeg rett og slett ikke poenget. Alle de rundt meg som hadde gode utsikter til gode karakterer snakket om hvor de ville studere og hva de ville gjøre videre. Jeg skjønte at snittet mitt ville være så lavt når jeg kom ut, at jeg ikke ville komme inn på de skolene jeg eventuelt hadde sett for meg. I tillegg ville jeg jo starte egen bedrift.

Det var her flere av mitt livs dummeste avgjørelser ble tatt på løpende bånd.

For det første hadde jeg så mye fravær og manglende innleveringer at jeg i enkelte fag ikke ville få karakter. I tillegg visste jeg godt at jeg hadde strøket i to fag året før. Det også pga manglende oppmøte og innleveringer. Så jeg måtte uansett bruke et år etter vgs på å ta opp fag.

For det andre dukket jeg ikke opp til eksamen i nynorsk. Jeg var ikke forberedt. Jeg var ikke klar for å få en 2-er. God damnit, jeg var da for faen ikke en 2-er elev!!!

Så da var det greit å sove lenge denne onsdagen.

Jeg feiret russetiden med en kraftig bismak i munnen. Jeg var ikke avgangselev. Jeg var kort sagt en drop-out.

Rett ut fra videregående bar det til Oslo for å ta opp fag på Bjørknes. En clean start. 40 000,- for 4 fag. Denne karen har som dere skjønner en strålende økonomisk teft. Eksamener jeg kunne tatt gratis på skolen skulle nå bli et hyggelig lite lån jeg bærer på den dag i dag.

Men jeg kan fortelle dere én ting. Å ta opp fag alene på Bjørknes i Oslo, er ikke noe lettere enn å lese til fag når du er rundt alle vennene dine hjemme. Der alle er i samme situasjon som deg. Der du kan bo og spise gratis. Der lærerne kjenner deg fra før.

Så fikk jeg deltids-jobb i Aftenposten. Tjente gode penger. For gode penger. Hvorfor gå på skole når du kan tjene mellom 2-5000,- pr dag som selger?

Så Bjørknes gikk i dass. Stryk på 2 av 4 eksamener. Nynorsk og økonomi. Fantastisk. Og gründerdrømmen? Vel, den ble liggende på is. Som den så ofte gjør.

Så da ble det Aftenposten. Misforstå meg rett, det er et fantastisk sted å jobbe. Men det er begrensede muligheter for å rykke videre opp i gradene uten utdanning. Tiden gikk og jeg fant meg godt til rette i Aftenposten. Fikk prøve forskjellige stillinger og klatret litt internt.

Men så skjer det noe med hodet

Du blir lei. Du vil gjøre noe annet. Prøve noe nytt. Men hvor? Og hva? Selger et annet sted? Salgsleder et annet sted? Nei, det er det ikke noe utvikling i. Ingen hensikt

Man blir voksen. Man skjønner hva man ønsker å drive med videre. Ting man trenger utdannelse for å gjøre. Så jeg begynte å se på forskjellige skoler. Men resultatet var det samme overalt.

Krav: Generell studiekompetanse

Universitetet – No go!
Privatskoler – No go!

Det er noe som heter 23/5-regelen. Det innebærer at man kan begynne å ta høyere utdanning, dersom man har fylt 23 år, og har mer enn 5 års sammenhengende arbeidserfaring i en 100% stilling. Det var først i fjor vinter dette begynte å gjelde for meg. I en alder av 25 år. Først nå i høst, i en alder av 26 år, har jeg blitt tatt opp på den skolen jeg ville. Jeg er nå endelig i gang med min Bachelor. Den som skal sikre meg bra jobb i fremtiden. Interessant arbeid, som jeg liker. Et studie jeg har siklet på i mange år. Jeg burde vært ferdig innen nå….

Så..

Du som leser dette: kanskje er du 15. Kanskje er du 18. Kanskje er du eldre. Hvem vet, kanskje du er drepens umotivert på skolen i dag? Kanskje du ikke ser poenget med å fortsette?

Da skal du høre på meg.

Dersom du gir deg nå, kommer du til å ha dette hengende over deg de neste 5 årene. MINST. Med mindre du klarer å ta opp de fagene du trenger i etterkant. Men tro meg når jeg sier at det ikke blir noe lettere enn det er nå. Er du umotivert nå, vil ikke en annen skole trylle motivasjonen din frem.

Nå er du der. Nå har du muligheten. Du er rundt de du er glad i. Dere er alle i samme båt. Du er fortsatt ikke helt hektet av. For du klarer å redde deg inn. Hadde jeg visst den gang da, hvor mye en 2er ville reddet meg i etterkant, ville jeg gjort alt som stod i min makt for å få den. For om et år, kanskje to, kanskje fem, vil du ønske at du la ned innsatsen nå. Og skal jeg fortelle deg en hemmelighet? En 2´er handler nesten bare   om   å   møte   opp!

En karakter er alt du trenger. Har du det, er alle muligheter åpne. Du drar på deg alderspoeng fremover, du har studiekompetansen. For én dag, helt plutselig, kommer den. Motivasjonen til å gå på videre. Du finner ut hva du ønsker å gjøre. Ikke la noen idiotiske måneder på videregående ødelegge det for deg. Tro. Meg.

Gjør det du må. Snakk med foreldrene dine. Snakk med læreren din. Er det noe jeg har lært av å jobbe med salg, så er det at alle mennesker vil finne frem til en løsning. Lærere er også mennesker. Men du må ta første steget mot å be om hjelp. Det er helt kritisk. Fortell læreren din at du er desperat etter å hanke inn en karakter, og læreren din vil gjøre alt som står i hans eller hennes makt for å hjelpe deg. Foreldrene dine vil hjelpe deg. Vennene dine vil hjelpe deg. Da lykkes du. Da klarer du det.

Da vinner du.

Da er alle muligheter åpne for deg. Men ikke drit deg ut nå. Get your shit together og stå på den siste tiden du har igjen. Du kommer til å takke deg selv 100 ganger for det.

Dersom det er noe du lurer på, eller sliter med rundt dette, vær så snill å ta kontakt. Da kan kanskje jeg hjelpe deg.

Nå er tiden for å sette inn støtet. Komme ajour.

Lykke til!

Mitt foredrag fra Lier videregående skole;

  • Reply Publisert hos Aschehoug og foredrag på gamleskolen! - André Askeland 02/05/2016 at 6:01 pm

    […] Slik sluttet mailen jeg fikk for noen uker siden..! Noen mail senere var det klart, at Aschehoug publiserer drop-out innlegget mitt i “Tekstbanken“, et oppslagsverk for lærere på ungdomsskole og videregående skole! Det er så sinnsykt kult og betyr i grunn at innlegget fortsetter å leve sitt eget liv, akkurat som det har gjort de siste månedene, uten at jeg egentlig har så mye kontroll over det. Mange vil nå ha dette som pensum i sin grunnskole. Det siste jeg hørte var at det også brukes som pensum på Blindern for de som studerer til å bli lærere der. Ha! Har du enda ikke lest det innlegget, kan du lese det her. […]

  • Legg igjen en kommentar :)