I flere uker har jeg forsøkt – Ja, jeg skal si at jeg ga det et ærlig forsøk. Men jeg visste vel også på forhånd at det aldri kom til å gå.

Kanskje har du fulgt meg de siste ukene. Da har du kanskje sett en utvikling underveis..

De siste årene har jeg vel egentlig funnet meg til rette med at jeg kanskje ikke innehar de nødvendige kvalitetene for å lykkes med dette prosjektet. Det var hårete fra starten av. Det ble langt mer hårete underveis. Noen suksess ble det aldri. Jeg er nå en resignert mann. Men ja, dette er jo noe jeg har forsøkt ved tidligere anledninger, uten å gå helt helhjertet inn for det. Nå skjønner jeg på en måte hvorfor.

Men før jeg forteller hva som skjedde, og hvordan jeg bestemte meg for å “cut it loose” – skal dere også vite at det har vært en litt ræva dag i det hele tatt. Det var på tide å rydde, der ryddes kan. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gjøre det tidligere, men batteriene var rett og slett tomme. Det måtte mer energi til. Og når det endelig var på plass, var det greit å bare kvitte seg med alt på en gang. Det tok heldigvis ikke så lang tid.

Det har liksom startet som en rar følelse som har kommet snikende de siste dagene. Som en slags kløe som aldri helt gir seg. Du kan klø, men det vender tilbake. Det har liksom ikke gått et eneste sekund uten at jeg tenker over det.

LES OGSÅ “Endelig fredag!

I dag har vært en tung dag. Særlig en kunde har klart å ødelegge hele dagen i stor grad. Ikke se bort i fra at det kommer et eget innlegg om det snart. Jeg seriøst klikker. Og etter å ha vinket hele lønna adjø til regninger kjentes ikke akkurat ting bedre.

Eeeeelsker å betale regninger 😀 ….. Bye bye, money, bye, bye!

Så jeg tok jeg en lang og oppklarende dusj. Jeg tenker ofte best i dusjen. Det er noe med den glatte såpen som trenger seg inn i hodebunnen min, som jeg tror stimulerer til klarhet. Og hvem elsker vel ikke å dufte godt, mens de tar gode, overveide avgjørelser?

LES OGSÅ “De kastet meg ut fra jobb!

Så når jeg kom ut fra dusjen, dampende het, mens vannet rant nedover slappe brystmuskler, stirret jeg hardt og lenge på mitt eget speilbilde. Jeg avskydde det jeg så i andre enden.

Avgjørelsen ble tatt. Its over. It has got to go!

Jeg flippet av dekselet på barbermaskinen. Rev plasten av den nye batteripakken jeg hadde sniffet frem i kjøkkenskapet, og ladet om. Et fast trykk på den lille, runde, speilblanke knappen – og barbermaskinen spant av gårde. Dsssssssssssst! Energien var på plass!

Lokkene falt. Tårene rant. Skjegget forsvant. Alt som var igjen av et håpløst prosjekt om å gru fullskjegg lå i bunnen av vasken. Korte må svarte hår, som inntil nylig hadde vært en del av meg. Borte. Jeg har det nok ikke i meg å gro et majestetisk fjesteppe. Jeg har jo visst det lenge. Jeg ville bare prøve på nytt. Men nå klør det ikke lenger.

Det krever en mann å gro skjegg. Det krever en legende å kunne innrømme at man ikke har sjans.

Nå er det nok. Ill stay baby forever.

Takk for denne gang – stubbene mine! Vi sees nok aldri igjen..
Like blid :*

Legg igjen en kommentar :)