Jeg stod bak Active familiesenter, med buksene på knærne og hakket tenner da det slo meg- Jeg kan jo ikke være den eneste som er livredd for å ta feil valg?

Jeg tar det fra starten.

I anledning å skulle skrive firmablogg for Negotia, er det en satanisk mengde ting som må på plass først. Storyline, finne en egen “stemme”, bygge nok en nettside og samtidig utstyre den med et relativt kult forsidebilde.

Jeg ville ha et bilde som representerer flere yrker, for å favne flest mulig. Løsningen ble å ta fire bilder av meg selv, i fire forskjellige antrekk, for så å sy de sammen til ett bilde, der det står fire av meg på rekke og rad.

LES OGSÅ “De ga meg jobben!

Så der stod jeg da – halvnaken, i ferd med å skifte for andre gang. Casual-André hadde allerede hatt sin tid foran kameraet, og det samme hadde Business-André. Up next var PT-André, før det hele skulle rundes av med Kreative-André. Radioen i bilen stod på, og døren var åpen. Den sangen der! Hvor fader var det jeg hadde den fra? Det tok litt tid før jeg koblet at det var en av sangene som stadig dundret løs på senteret når jeg jobbet som PT på Sats. Og umiddelbart ble jeg slått av en merkelig tvil. Var det dumt av meg å slutte som PT? Burde jeg holdt ut litt til? Kunne det gått rundt, dersom jeg bare hadde stått i det noen måneder til.

Tanken forsvant like raskt som den kom. Raskt avløst av en ny. Det er ikke utypisk meg å stadig vekk vingle mellom jobber, ideer og fremtidsplaner.

Og da kom spørsmålene haglende. Hvorfor driver jeg å vingler mellom hva jeg vil? Hvorfor klarer jeg ikke å ta et valg, og stå i det? Hva er det som gjør at konsentrasjonen rundt en idé sjelden varer lenger enn 2-3 måneder? Om i det hele tatt så lenge..?

Hva om man velger feil?

Det ble fort ganske tydelig.. Jeg er livredd for å velge feil! Ta feil valg. Og særlig når det gjelder studier!

Ta PT-jobben. Før sommeren i fjor var det alt jeg ville gjøre i hele verden. Jobbe med trening. Kosthold. Være aktiv. Det ble en voldsom reality check å komme ut i jobb, og se hva som skal til for å lykkes. Og med lykkes, mener jeg overleve. 15 timers arbeidsdager, og likevel tjente jeg på lik linje med de som syr treningsbuksene mine i Vietnam. Det gikk ikke an å leve av.

Og det gir mening. For man vet ingenting, eller i det minste svært lite, om hva som venter deg i arbeidslivet etter endt utdanning.

Jeg snakket med en jente etter å ha holdt et foredrag på en videregående skole, som så veldig gjerne ville bli advokat. Når jeg spurte henne hvorfor hun ønsket nettopp det, svarte hun at hun så frem til å stå i rettssalen og eie motstanderen. Jeg er aldri for å knuse noens drømmer, men etter en kort prat kom vi frem til at det kanskje ikke kún er det man gjør som advokat. Lese var hun ikke interessert i. Da kan utallige timer på kontoret med gamle sakspapirer bli et problem.

Poenget mitt

er at jeg kan umulig være alene om å lure på disse tingene? Hva blir man av den og den utdanningen? Hva må til for å få jobb? Hvem må man kjenne? Hva bør man gjøre? Hva skjer dersom man velger feil? Er utdanningen til ingen nytte? Hva slags arbeidshverdag er det som venter når man spyttes ut i andre enden? Står jobben til forventningene? Får man jobben man ser for seg? Er det mange om beinet? Er det ok lønn?

Kan man leve av det..?

Det er selvsagt svært avhengig av hvilken utdanning man tar. Jo bredere, jo mindre farlig er det jo å velge feil. Samtidig er inntrykket at det da er vanskeligere å finne jobb..

Jeg har tenkt tanken før – Da jeg ble intervjuet i forbindelse med dropp-out innlegget, at mangelen på et mål, er dødelig. Det har en direkte innvirkning på motivasjonen. Aner du ikke hva du skal bli, er det også umulig å skulle peile ut en kurs.

At jeg nå tror jeg har funnet ut hvilken vei jeg må gå, kan jeg ene og alene skylde på bloggen. Alt jeg har vært innom. At jeg skjønte at jeg ville drive med media, er på mange måter en tilfeldighet. Men grunnen til at jeg nå tror jeg kan si med sikkerhet at det er det jeg vil drive, er nettopp at jeg har fått prøve meg. Jeg har fått erfare. Jeg har fått se. Og jeg liker det. Shit, jeg elsker det!

Og da kan kanskje valget være lettere. Hmm.

Dette må det gå an å gjøre noe med. Tenker jeg.

  • Reply Cato Skotte 26/04/2017 at 9:13 am

    Stå på mister!:)

    • Reply andreaskeland 26/04/2017 at 9:24 am

      Hehe takk for det Cato 😀 hyggelig at du leser, og kommenterer^^

    Legg igjen en kommentar :)